Rehabilitere betyr istandsettelse av en bygning for nåtidens formål og/eller for å rette på forsømt vedlikehold. For eksempel å bygge om en bolig fra 1970 til dagens formål og krav.
Restaurering betyr å helt eller delvis tilbakeføre en bygning eller gjenstand til en tidligere tilstand. Ved restaurering må man velge hvilket tidspunkt kulturminnet/bygget skal tilbakeføres til.
Her er listet opp noen av de mest kjente stilartene. Stilarten kan variere noe i Norges land på detaljer, ytterkledning, vindu og dør, tak utstikk og taktekking.
Barokk-stil
- barokk hadde sin epoke fra ca. 1650 til 1750
- høye valmet tak
- mansardtak – to takvinkler
- maskinskåret 3″ liggende plank i vegg
- åser som tak og bord som undertak
- profilert listverk
- kraftige hjørnebord, søyler og listverk
- smårutete vinduer
- markerte inngangspartier
- enkelfalset kledning
Rokokko-stil
- rokokko hadde sin epoke fra ca. 1760 til 1800
- høye bygninger
- maskinskåren 3″ liggende plank i vegg
- åse tak med bord som undertak
- rikt dekorerte inngangspartier
- søylemotiv i fasaden
- smårutete vinduer
- brede profilerte etasjeskiller
- stående kledning med over og underliggere
Klassisisme-stil
- klassisisme hadde sin epoke fra ca. 1810 til 1860
- symmetriske rektangulære kroppsbygninger
- maskinskåren 3″ liggende plank i vegg
- åse tak med bord som undertak
- saltak med lite utstikk
- tegelpanner
- enkelfalset kledning
- tofløyet inngangsdører
- 2 rams vindu
- enkel dekor
- enkelt listverk
- vannstokk
Empire-stil
- empire hadde sin epoke fra ca. 1800 til 1860
- rektangulære kroppsbygning
- maskinskåren 3″ liggende plank i vegg
- åser i tak med bord som undertak
- saltak med lite utstikk
- enkelfalset liggende kledning
- enkelt listverk – flatt på veggen
- side hengslet vinduer med 3 fag pr. vindusramme
- to fløyet dører med overlys felt
Sveitser-stil
- sveitser hadde sin epoke fra ca. 1860 til 1915
- store tatutstikk
- maskinskåre 3″ liggende plank i vegg
- åser i tak med bord som undertak
- markerte etasjeskille
- liggende dobbelfalset ytterkledning
- takvinkel fra 38 til 45 grader
- dråpeskifer
- profilert listverk
Drage-stil
- drage hadde sin epoke fra ca. 1880 til 1910
- store tatutstikk
- maskinskåren 3″ liggende plank i vegg
- åser i tak med bord som undertak
- liggende dobbelfalset ytterkledning
- takvinkel fra 30 til 40 grader
- dråpeskifer
- T-post vindu
- profilert listverk
- pynt på møne
Jugend-stil
- jugent hadde sin epoke fra ca. 1910 til 1920
- høye mansardtak
- maskinskåren liggende 3″ plank
- åser i tak med bord som undertak
- dråpeskifer
- smårutete vinduer i toppen av vinduet
- dobbelfalset ytterkledning
- karnapp
Romantisk stil
- romantisk hadde sin epoke fra ca. 1915 til 1925
- kvadratisk bygningskropp
- blanding av reisverk og tegelstein i vegg
- blanding av sperre og åstak som yttertak
- høye, spisse valmtak
- bord med not og penn som undertak
- tegelpanner
Funksjonalismen
- funksjonalistisk stil hadde sin epoke fra ca. 1930 til 1945
- rektangulær/kvadratisk bygningskropp
- kvadratisk enkle vindu
- reisverk i vegg
- flate tak med sperre
- helsveiset papp
- gesimskasse
- sydde matter med glassvatt som isolasjon
- enkelfalset eller weatherboard som ytterkledning
1970-tallshus
- ringmur og kjeller
- reisverk med stender på c/c 40, 50 og 60 cm
- valmet tak
- w-takstol
- undertak av 3 mm sutaks plater og D papp
- stående rektangulær kledning av under- og over slag
- topp- eller glide hengslet vindu
- dobbelkrummet takstein
- inntrukket inngangsparti
1980-tallshus
- lett bindingsverk
- taksperre
- saltak med lufting
- dobbelkrum takstein
- liggende og stående ytterkledning
- 10 cm isolasjon i vegg
- 20 cm isolasjon i tak
- 0,15 damsperre
Funkishus i dag
- støpt plate på mark
- lett bindingsverk i vegg
- sperre i tak med lufting, eller kompakt tak
- pult tak eller flatt tak
- vindtette plater og papp
- krysslekt på vegg og tak
- 20/25 cm isolasjon i gulv og vegg
- 35/40 cm isolasjon i tak
- 3- lags vinduer med U-verdi ned mot 0,8
Konstruksjoner i bygningene
- lafting – før- 1800 tallet
- reisverk/lafting liggende 1800-tallet – 3″ maskin skåren plank
- reisverk stående 1910 til 1950-tallet – 2,5″ maskin skåren plank
- bindingsverk – 1929 (2×4 og 4×4″ satt på c/c 40, 50 og 60 cm
- lett bindingsverk – 1941 satt på c/c 60 som vi bruker i dag
Snitt av konstruksjonen med liggende plank. Rullesteinsmur, bunnstokk, pløyd plank, oppblendinger, vannstokk og 5,5″dobbelfalset ytterkledning og gulvbjelke.
Snitt av konstruksjonen i overgang vegg/tak. Ås-tak med undertak av bord med not og penn.
Utskifting av dårlig plank til ny frisk plank. Veggkonstruksjonen består av liggende maskinskåren plank, oppblendinger og beitski. Ytterkledning ble montert på oppblendingene, mens beitski er montert i dør-, og vindusåpninger. Beitski skal holde stabiliteten i konstruksjonen i dør-, og vindusåpninger.
Utfordringen med denne type konstruksjon, var at huset kunne synke med ca 2-3 cm pr. meter. Det gjorde at huset måtte synke fra seg, før ytterkledning osv. kunne monteres. Når vi rehabiliterer og restaurerer, ser vi at det er lagt inn god margin for synking, da det er god åpning fra trevirke til dør/vindu.
Rundt 1941 gikk vi over til bindingsverk. Den første varianten var av stender på 2×4″ satt på c/c 40, 50 og 60 cm. Lite eller ingen isolasjon. Fra 1941 satt vi konstruksjonen i c/c 60 systemet, med tilpasset isolasjon og veggplater.
Rundt 1990-tallet økte vi yttervegg opp til 148 mm lett bindingsverk og 15 cm isolasjon. 20 cm isolasjon i yttertak.
Fra ca 1997 og utover brukte vi 150 mm isolasjon, med 50 mm påforing av isolasjon. Dampsperre av 0,15 plast ble montert mellom sjiktene. Fordelen med denne løsningen er at el-, og vannrør ikke punkterer dampsperren. 20 cm isolasjon i yttertak.
I dag er det mer og mer skjelden å bygge hus med kjeller. Vi bruker mye støpt plate på mark. Det betyr at vi graver ut tomten, pukker opp, legger EPS (isopor) og radonduk før vi støper plate på mark. Da er gulvet ferdig, og tømreren starter med lett bindingsverk.
Hvordan tette og isolere disse gamle flotte husene?
Nye krav til boliger byr på mange utfordringer. Skal vi sette i gang med rehabilitering og restaureringen, er det viktig å starte i rett ende og rett rekkefølge. Barokk, rokokko, klassisisme, empire, sveitser og jugend har i utgangspunkter ingen isolasjon.
For å få huset oppimot dagens krav og standard, må vi isolere og tette gulv, vegg og tak, samt bytte vindu og dør. Et ventilasjonsanlegg vil også bidra til god inneluft og jevn temperatur.
Yttervegg
- riv av ytterkledningen og rengjør
- sørg for god tetting i overgangen mur/vegg
- bytt ut oppblendingene med nye, og monter disse på c/c 60 cm
- legg inn isolasjon
- monter vindtetting, lekt og tape
- nye vindu og dør
- ny ytterkledning og belisting
Yttertak
Yttertak som er bygget opp av åser og undertak av bord med not og penn, kan byttes ut med sperretak. Dette er en omfattende jobb, men gir ett godt sluttresultat.
Yttertak kan bygges opp på flere måter. Her er ett par eksempler.
- demonter takstein/skifer
- monter påforing og isolasjon
- monter nytt undertak, sløyfer og lekt
- monter ny taktekking
- demonter takstein/skifer
- sett opp nye sperrer og isoler
- monter nytt undertak, sløyfer og lekt
- monter ny taktekking
Gulv og etasjeskille
I disse gamle husene ble det ofte brukt bjelker av 3 x 8″ eller 3 x 9″. Disse ble montert på c/c 40, 50 og 60 cm. Bjelkene ble montert med altfor stor lysåpning, som gjør at de er underdimensjonert etter dagens krav til styrke. Gulvbord med not og penn ble festet med blank spiker. Blank spiker gjør at det fort blir knirk i gulvet. Skal man legge nytt gulv, som parkett, laminat eller teppe, bør man skru alle gulvbordene med 55 mm skruer og i tillegg slipe gulvet for å ta vekk «toppene». Når dette er gjort, kan du legge nytt gulv.
Som gulv ble bord med not og penn brukt. Disse ble ofte festet med blank håndspiker. Dette skaper knirk. Skal en montere parkett eller laminat på disse gulvene, bør bordene skrus ned i bjelkene med 2 skruer pr. bord. Slip gulvet med grovt sandpapir for å fjerne «toppene» Da får du ett solid gulv uten knirk.
Ønsker man å forsterke gulvet, slik at det ikke gir etter, kan vi montere kubbinger på tvers av bjelkene i hele lengden av rommet. Dette heter kryssavstivning av et bjelkelag. Da fordeler man trykket, og gulvet blir mye stivere å gå på. Her er de gamle gulvbordene erstattet med gulv-sponplater.
Dråpeskifer
Dråpeskifer 12 x 18″ er en vanlig skifer som ble brukt mye på eldre boliger. Når disse takene tekkes på nytt, er det vanlig å legge nytt su-tak og papp. Når skiferen legges på igjen, må innskudd monteres mellom dråpeskifer slik at vannet som renner ned treffer innskudd og ledet ut til neste skifer og ikke ut i utstikk og gesimskasse, og til slutt ledes ned i takrennen.
Da ser det slik ut når vannklaff er montert.
Festes med 2 stk. pappstift pr. skifer
Litt om bærekraft i byggebransjen
Byggebransjen – 40/40/40-bransjen.
Det er dokumentert at bygninger på verdensbasis står for:
40 % av CO2-utslipp
40 % av energiforbruk
40 % av avfall
Dette faktum er relevant og utfordrende for Norge. Ifølge Statistisk sentralbyrå oppstår det omkring 1,8 millioner tonn avfall fra nybygging, rehabilitering og rivning, samt ytterligere nesten en million tonn fra anleggsaktivitet. Til sammen utgjør dette 25 % av alt avfall i Norge.
Å velge bærekraftige materialer vil si å bruke materialer som slipper ut minst mulig klimagasser ved produksjon og transport og ikke gjør skade på miljø. Bærekraftige materialer vil også være de materialene som gir minst mulig avfallsproduksjon ved enten produksjon eller montering.
Bærekraft på byggeplassen
Fokus på økt gjenbruk eller videresalg av brukbart materiell og verktøy som er kjøpt inn for prosjektet, istedenfor å sende alt til avfall og betale for å kvitte seg med det.
Ikke bare leder kildesortering til en mer ryddig, oversiktlig og hyggelig arbeidsplass for medarbeidere, men det er også bra for miljøet og viser at byggebransjen tar ansvar.
Alle ansatte bør bli informert om avfallshåndtering på byggeplassen. Gjerne ha søppelposer på hver etasje i et prosjekt for å unngå tomme brusflasker og rester av avfall som ligger forlatt på byggeplassen. Alle ansatte er en del av organisasjonen, og for at bedriften skal kunne være mest mulig bærekraftig, er vi avhengig av at alle tar ansvar.
Så hva kan du gjøre på din arbeidsplass?
Om et vindu er punktert eller knust og rammen er hel og fin, kan du bytte selve glasset. Her er et to-rams vindu med 3 fag som var punktert. Vinduet ble hengslet av og 3 stk glass tatt ut. Vinduet hadde gjennomgående sprosser som ble høvlet ned, slik at det ble plass til 1 stk helt glass i hele rammen og det ble montert nye pvc-lister med pakning og utenpåliggende falske sprosser.
Med en slik enkel operasjon sparer man material. Man setter inn 1 stk nytt glass med bedre U-verdi. Dette utgjør økonomisk gevinst på kort og lang sikt. Husk at om du står med to likeverdige produkter, må du velge produktet som er mest miljøvennlig.