U-verdi

Kort forklaring om U-verdi

Du har kanskje lest at dører og vinduer har en U-verdi og lurt på hva dette betyr? U-verdien er et mål på hvor godt produktet isolerer. Et vindu som isolerer godt har lav U-verdi.
Teknisk beskrives U-verdien som hvor mye varme som passerer en kvadratmeter vindu eller dør ved en temperaturforskjell på én grad celsius. Jo lavere U-verdi, dess bedre varmeisolasjon. For hver tiendedel vinduets U-verdi reduseres, får du en årlig energibesparelse på 10 kWh per kvadratmeter vindusareal.

Norsk standard (NS) for måling av U-verdi av vinduer beskriver at målingen skal gjøres som en totalmåling av U-verdi for karm, ramme og glass – og ikke kun glassets egenskaper. Ved kun å oppgi U-verdi for glasset kan verdien bli misledende siden ramme og karm kan bidra til å trekke totalverdien ned.

U-verdi – lambda-verdien

Når man skal bygge en bolig, beregnes u-verdi for de ulike bygningsdelene. Disse kan hentes fra leverandørene av isolasjon.

Kravet til energieffektivitet møtes ved energitiltakene. Energitiltakene kan fravikes så lenge bygningens totale varmetaptstall ikke øker. Minimumsnivå til energieffektivitet skal uansett oppfylles.

Lambda-verdi angir et materiales varmeledningsevne. En høy lambda-verdi betyr god varmeledningsevne. Jo lavere lambda-verdien er, desto bedre isolerer altså materialet.

u-verdi

Om det er 22 grader inne og 5 grader ute, kan en del varme forsvinne gjennom vinduet. I en normal bolig lekker ca 40 % av varmetapet her. Det er derfor viktig med en lav U-verdi og god tetting rundt vindu og dører.

Utviklingen i U-verdi:

                              gulv       vegg      tak     vindu
1940                     0,93       0,93     1,05    2,80
1960                     0,58       0,36     0,41    2,60 
1987                      0,30       0,30    0,20   2,40
1997                      0,15        0,22     0,15    1,60        
2007                     0,15        0,18      0,13    1,20 
2017                      0,10        0,18      0,13   0,80

Plate på marka

Støpt plate på mark kan bygges opp slik: 

  • pukk
  • EPS (isopor) 30 cm
  • radonduk
  • armering
  • 8-10 cm betong
kledning

Yttervegg kan bygges opp slik: 

  • 12,5 mm gips
  • 48 x 48 påforing med 50 mm isolasjon
  • 0,15 dampsperre
  • 48 x 198 mm med 200 mm isolasjon
  • 15 mm hunton vindtett
  • 30 x 48 mm lekt
  • 19 x 148 mm dobbelfalset kledning med staff

Karmbredde blir da 322,65 mm. Karmbredden bruker vi når vi bestiller vindu og dør. 

Yttertak

Yttertak kan bygges opp slik:

  • 12,5 mm gips
  • 48 x 48 mm lekt med 50 mm isolasjon
  • 0,15 dampsperre
  • 48 x 248 mm sperre med 25 cm isolasjon
  • 18 mm hunton undertak
  • diffensjonsåpen duk
  • 30 x 48 mm sløyfer
  • 36 x 48 mm lekt til takstein
 
Rockwool
Les mer om U-verdi og isolasjon her