Lett bindingsverk brukes i dagens bygninger. På småhus er dette en selvbærende konstruksjon. På blokker brukes stålsøyler og hulldekke som bæring, og lett bindingsverk med samme prinsipp i ytterveggene, men ikke som bærende konstruksjon. Konstruksjonen består hovedsakelig av svill, stender, losholt, opplegg og overdekning. Kalles også klimavegger.
Laster
Egenlast: tyngden av bygningsdeler som tak, etasjeskillere og vegger
Nyttelast: tyngden av personer og innredning
Snølast: tyngden av snø
Vindlast: belastningen fra vind – mps (meter pr. sekund) og vindkast
En yttervegg består av følgende deler:
a. svill – topp og bunn
b. stender
c. overdekning
d. opplegg
e. losholdt
f. stender over vindu/dør
g. stender under vindu
Yttervegg, også kalt klimavegg, kan bygges opp på forskjellige måter. I Norge stilles det stadig strengere krav til bygninger. I TEK 17 settes U-verdien for vegger på 0,18. U-verdi angir hvor mye varmetap som slippes igjennom veggen. Jo lavere verdi, jo mindre varmetap.
I dagens trelast brukes vanligvis disse kvalitetene: C-18, C-24 og C-30.
Jo høyere tallet er, jo sterkere er trelasten. Limtre og stål brukes på strekk der trelast blir for svakt, som f.eks. store vindusåpninger og mønedrager. (043 er produsentens nummer og M betyr maskinsortert trelast.)
Når nødvendig isolasjonstykkelse er større enn nødvendig bæremessig stendertykkelse, vil krysslagt påforing redusere varmegjennomgangen, men også muliggjøre inntrukken dampsperre (for eksempel 0,15 plast.) Inntrukken dampsperre vil si at denne plasseres mellom stender og en innvendig påforing. Husk å ha minst 3 ganger så mye isolasjon på utsiden av dampsperren som på innsiden. Med en inntrukken dampsperre vil el- og vannrør monteres innenfor dampsperren uten å ødelegge den. Dampsperren skal hindre damp inn i konstruksjonen.
En kan også bygge yttervegger uten påforing. Det blir opp til det enkelte byggefirma å velge løsninger så lenge bygget er innenfor dages krav.
I en klimavegg har vi mange sjikt og flere varianter for å oppnå samme resultat. Om vi har 22°c inne og -5 ute, vil 0-punktet møtes en plass i veggen. Den varme luften treffer den kalde luften og skaper kondens. Det er derfor vi bruker diffusjonsåpne produkter. Disse holder vind og regn ute, samtidig som fukt slippes ut.
Huskeliste på oppsett av lett bindingsverk på støpt plate:
- sjekk diagonal på støpt plate
- legg svill, stender, losholt og overdekning ned på dekket og fest disse sammen. Bruk 5-6 stk. 3.1 x 90 mm maskinspiker pr. sammenføyning
- fest grunnmurspapp eller svillemembran på svill før du reiser opp veggene
- rett av veggen midlertidig og avstiv denne
- sett opp resterende vegger
- rett alle i en engang. Lodd og retning
- strekk opp snorer. La disse stå så lenge som mulig for å holde kontroll på veggen
Overdekning
Husets bredde er grunnlag for beregningen av overdekning og opplegg, Jo bredere huset er, jo mer snø vil legge seg på taker. 50% av vekten går på møne, og 25% på ytterveggene.
For å beregne overdekningen, må vi vite snølast på stedet. Om vi er i et område der snølasten er 2,0 kN/ m², betyr det at taket skal tåle ca 200 kg pr m². Har vi da en takflate på 150 m², skal bygget tåle 30 tonn. Med andre ord må yttervegger, overdekning, opplegg, mønedrager og sperre være riktig dimensjonert.
Eksempel:
Om bygget plasseres i et område med 1,5 kN/ m² snølast, har opp til 12.0 meter bredde, og lysåpning til vindu eller dør er 1,2 meter, bruker vi opplegg på minst 21 mm og 2 stk. 48 x 148 mm C-24 som overdekning. Eksempel merket med gult.
Overdekning og opplegg for saltak
Overdekning og opplegg for pultak
Overdekning brukes også på innvendige bærevegger, samt vinduer og dører i yttervegg. Innvendig skal overdekningen ta opp laster fra etasjeskille, mens i yttervegg skal overdekningen ta opp snølaster.
Her ser vi overdekning på et 240 cm og 80 cm vindu. Jo større lysåpning, jo kraftigere overdekning.
Når veggen er satt opp, midlertidig avstives denne med f.eks. rektangulære bord av 23 x 98 mm eller 23 x 148 mm. Veggen er klar til å montere vindavstivende plater. Disse platene har to funksjoner: vindavstive og vindtette. Det er helt avgjørende å bruke rett lengde på spiker og rett avstand pr. spiker. Platene monteres og skjøtes midt på toppsvill, slik at platen for neste etasje får spikerslag.
Dagens blokker bygges av stålsøyler som bæring og hulldekke som gulv. Her monteres lett bindingsverk i yttervegg. Bygget vindtettes på samme måte som en enebolig.
Større bygninger, som blokker, kan ha en setningsprosess. Derfor er det viktig at man tar høyde for det når lett bindingsverk monteres. Kapp veggene litt kortere enn lysåpningen fra gulv til etasjeskille. Bruker vi stål som svill opp mot himling, holder vi ca. 1 cm avstand fra stender til svill. Da får bygget litt å leve på, samt at man unngår sprekker og skader i etterkant.
Stålsøyler brannisoleres før ytterveggene monteres. Ved brannsikring av stålkonstruksjoner kan CONLIT monteres som ferdig løsning uten annen bearbeiding enn tilskjæring. Som synlig løsning kan CONLIT leveres med hvit glassfiberduk, eller avsluttes ved påkleb av gipsplater.
- Stål profil – H-bjelke
- Brannisolasjon – CONLIT
- Lim
- Gipsplate
Vindavstive yttervegger
Hunton vindtett 12, 15, 19 eller 25 mm brukes på yttervegg.
- diffusjonsåpen
- vindavstivende
- trefiber
- isolerer
- 2,8 x 45 mm spiker (til 12 og 15 mm plater)
- 2,8 x 55 (til 19 mm plater)
- 2,8 x 65 (til 25 mm plater)
- festes 10 cm langs kanten
- 25 cm i midten
Weather Defence-platen er en vindtett og vindavstivende plate.
- 12,5 mm
- 41 mm skruer til stål
- 25 mm skruer til tre
- skrus på c/c 20 cm
Gu og Gu X gips
9,5 mm tykke og festes med 35 mm skruer eller spiker
Skruer:
- 150 mm langs platekant
- 300 mm inne på platen
Spiker:
- 100 mm langs platekant
- 200 mm inne på platen
Om du velger å bruke kun diffusjonsåpen papp, monteres skråbånd av 23 x 148 mm som vindavstivning. Skråbånd felles inn i strender og svill. Festes med 2 stk. 3,1 x 90 mm maskinspiker pr. stender og svill.
Vind- og damptetning
Vindtetning er et utvendig tettesjikt for å stoppe trekk inn i isolasjonen. Dårlig vindtetning kan føre til redusert isolasjonseffekt og kan skape kondensering inne i veggen, som igjen kan forårsake sopp og råteskader.
Vindsperren består av selve vindsperren og tilbehør. Med tilbehør menes tape, mansjetter, bunnfyllingslist, svillemembran og raftepapp. Altså de produktene som må til for å gi et godt og varig utvendig tettesjikt.
I prinsippet ønskes det at vindsperren monteres med klemte skjøter og avslutninger. Det benyttes tape og klemlekter i kombinasjon for å sikre tette løsninger som holder over tid. Tape er et ganske nytt produkt i tette-sammenheng, men er ikke ment å erstatte noen av de andre produktene, men er et tilleggsprodukt for å sikre tetthet i hele byggets levetid.
Fukten i luften beveger seg med temperaturen. Varm luft kan holde på mer fukt enn kald luft. Hus i Norge er normalt varmere inne enn ute, så det er naturlig å ha et damptrykk fra innsiden og utover. Dette er årsaken til at vi bruker dampsperre på innsiden av veggen. Vi bruker 0,15 dampsperre som har sd.-verdi på 70 m. Dette er et damptett sjikt.
Vindsperre benyttes på utsiden av veggen for å hindre at vinden blåser gjennom isolasjonen og at nedbør skader konstruksjonen. Når vi bruker mansjetter og tape på betong eller mur, må vi først prime.
Hvordan oppnå krav til tetthet
For å oppnå kravet til tetthet, må vi være nøye med vindtetting, overganger og gjennomføringer. I dagens bygninger bruker vi papp, tape og klemlister. Utførelsen er avgjørende for sluttresultatet. Bygget blir aldri bedre enn det svakeste punktet.
Halotex Xtreme vindsperre er en av markedets mest robuste vindsperrer, og er spesialdesignet for de mer ekstreme klimaforhold. Denne monteres utpå huntonplate, Gu-gips og andre diffusjonsåpne plater. Sløyfebånd monteres under sløyfe på tak, slik at det ikke slippes fukt inn i konstruksjonen.
- Vindsperre bestandig mot slagregn
- Polyuretanfilm med fleece bakside
- UV-bestandighet: 3 måneder
- 30 års garanti i Halotexsystemet
Til gjennomføringer i yttervegg eller tak som ventilasjon, luft til kloakk, strøm- og vannrør, stålpipe osv. bruker vi mansjett. Dette for å få en god tetting og ingen luftlekkasje.
Veggen er nå klar til å montere papp og lekter.
Liggende ytterkledning:
Monter 23 x 48 mm eller 30 x 48 mm lekt vertikalt for liggende ytterkledning. Festes med 2,8 x 90 mm maskinspiker, pr. c/c 30 cm.
Stående ytterkledning:
Monter 23 x 48 mm eller 30 x 48 mm vertikal lekt, med minimum 36 x 48 mm horisontalt for stående ytterkledning.
Vertikal lekt spikres med 2,8 x 90 mm maskinspiker, pr. c/c 30 cm, og horisontal lekt spikres pr c/c 60 mm med minimum 2,8 x 90 mm maskinspiker.
Husk musebånd, også i hjørnene. Festes pr. 20 cm med samme spiker/skruer som på platene.
Når bygget er tett og tørket, er det tid for isolasjon
Ytterkledning
Nå er ytterkledningen klar til å monteres. Dagens bygninger kan kles med mange forskjellige produkter og dimensjoner. En ofte brukt kledning er dobbelfalset 19 x 148 mm. Den er endepløyd og kan skjøtes mellom lektene på vegg. Det betyr at vi kan skjøte ytterkledningen vilkårlig, uten å skjøte på en lekt. Men nederste kledningsbord bør skjøtes på en lekt, i og med at dette henger fritt og ikke har underliggende bord til støtte. Mot hjørne bør ytterkledningen ikke være mindre en 40 cm, og om mulig, over 2 lekter for å opprettholde stabiliteten og unngå sprekk og vridning.
Bruk riktig spiker, og sett den ca. 3 cm fra bunnen av kledningen.
Stående kledning
- lekter vertikalt 23 x 48 mm
- lekter horisontalt 36 x 48 mm
- rektangulærbord – over- og underslag
- dobbelfalset stående
- monter ytterkledningen
Liggende kledning
- sett opp 23 x 48 mm lekter
- spikres med 2,8 x 90 mm maskinspiker pr. c/c 30 cm
- husk musebånd, også i hjørnene
- monter ytterkledningen
Husk at spikeren skal 2/3 deler inn i feste.
Karmbredden er alle produktene summert i en yttervegg. En variant kan være slik:
- 12,5 mm gips
- 48 mm utforing med 50 mm isolasjon
- 15 mm dampsperre
- 198 mm stender med 200 mm isolasjon
- 12 mm Hunton vindtett
- diffusjonsåpen papp
- 30 mm lekt
- 19 mm ytterkledning
Karmbredde blir da 319,65 mm